Fundamentering er bokstavelig talt basen for ethvert byggeprosjekt, og det er ekstremt viktig at fundamentet er solid og til å stole på. Det finnes en rekke ulike typer fundamenter, og ulike prosjekter har ulike behov. Det lønner seg derfor å sette seg godt inn i de tilgjengelige metodene, samt hvilke fordeler og ulemper disse fører med seg. Sammenlign fundament før du begynner selve jobben for å unngå ubehagelige overraskelser underveis i byggeprosessen.
Uansett hva slags byggeprosjekt du er i gang med, er det viktig at du velger det riktige fundamentet for jobben. Planleggingsfasen er tiden for å unngå feil i konstruksjonen. Om du gjør feil i fundamenteringen, risikerer du at hele bygget kollapser, eller at det over tid forflytter seg sidelengs eller synker. Riktig fundament sørger for stabilitet gjennom hele byggverket og sørger for et bygg med lenger holdbarhet.
Fundament definisjon
Så hvad er egentlig fundamenter? Fundamentet i et bygg er definert som et system som ankrer og støtter opp om bygget i sin helhet, gjennom å overføre vektbæringen til underlaget hvor bygget reises. Dette sørger for at byggets vekt ikke overgår grunnens bærekapasitet, eller at deler av bygget opplever større vektbærende press og dermed står i fare for overbelastning.
Grunnforhold og søknadsplikt
Grunnforholdene der man skal bygge legger føringer for hva slags fundamenteringsteknikker man kan benytte. Små byggeprosjekter som plattinger, terrasser og levegger kan ofte føres opp på dårligere grunn enn større prosjekter. Disse krever dermed også mindre forberedelser. Har man dårlige grunnforhold eller bygger på skrå grunn, er det ofte anbefalt å få både bæreevne og stabilitet vurdert av en fagperson. Spesielt dersom bygget er av en bestemt størrelse.
Mange byggeprosjekter med større størrelse er også søknadspliktige. Dette bør undersøkes før man starter på prosjektet. Når bygget står ferdig, må det også sendes inn en ferdigattest. Det er mulig man må forhøre seg med naboer dersom man skal sette opp gjerder som går langs nabogrensen.
Sammenlign fundament for ulike fundamenteringsteknikker
Det finnes en rekke ulike teknikker man kan bruke for å opprette et fundament for et byggeprosjekt. De ulike teknikkene kan i hovedsak deles inn i to typer; direkte fundamentering og dypfundamentering. Fundamentering og graving er avhengig av den aktuelle grunnen og dreneringen i denne. Størrelsen og vekten på bygget som skal reises er også relevant.
Direkte fundamentering
Direkte fundamentering innebærer bruk av banketter eller søylefundamenter støpt direkte på den vektbærende grunnen. Slik fundamentering er ofte brukt der man har gode grunnforhold, som grus, hard leire eller fjell. Dersom grunnforholdene har dårlig bæreevne, kan det være en mulighet å benytte en støpt fundamentplate under hele eller deler av bygget. En slik helstøpt fundamentplate, kan fungere som et kjellergulv. Dette vil dermed hjelpe til å fordele trykket fra bygget jevnt over hele grunnen.
Dypfundamentering
Dersom det ikke er mulig å få tilgang til bæredyktige masser ved den aktuelle tomten, må det sterkere skyts til. Dette kalles gjerne dypfundamentering. Ved dypfundamentering benyttes en form for peler eller pilarer for å skape et trygt, vektbærende fundament. Dette er spesielt aktuelt der grunnen består av bløt leire eller myr. Dersom lagene av bløt masse er av begrenset tykkelse, kan det være aktuelt å grave ut disse. Fyll deretter opp med pukk, grus eller sprengstein for et mer stabilt fundament.
Fundamentering med pilarer og peler
Ved pilarfundamentering graves det ut et hull i grunnen, hvor pilaren kan armeres og støpes. Pilarer kan lages på ulike måter – ved å støpe i rør eller forskaling, eller ved å mure blokker. Ofte benyttes rør i plast eller papp, som siden fylles med betong. Pilarene bør graves ned i fjell, eller 60–70 centimeter ned i grunnen dersom bygget står på grunn som ikke er telefarlig.
Ved pelefundamentering blir pelen i stedet slått dypt ned i bakken. Det skilles mellom spissbærende og svevende peler. Spissbærende peler i betong eller stål slås helt ned til bærende masser som fjellgrunn. Disse forbindes i overkant med en pelepute støpt i armert betong. Svevende peler, eller friksjonspeler, blir ikke slått ned til bæredyktig grunn. Disse støtter derimot opp bygget ved hjelp av friksjonen som oppstår mellom løsmassene i grunnen og på pelesidene.
Fundamentering med jordspyd
Jordspyd er en punktfundamenteringsteknikk som fungerer best for plattinger, levegger og andre enkle bygg. Jordspydet slås enkelt ned i bakken på markerte stolpepunkter, og krever ikke mer enn noen få slag med en slegge eller stor hammer og kontroll med vater for å se at konstruksjonen står vannrett. En fordel ved bruk av jordspyd, er at treverket som benyttes i konstruksjonen ikke kommer i kontakt med jord. Det vil dermed ha lenger holdbarhet på grunn av mindre sjanser for fuktskader.
Bygg fundament med skruer
Jordskruer og jordspyd er ord som ofte brukes om hverandre, men som likevel har ulik betydning. Jordskruer fungerer også som punktfundament. I likhet med jordspyd trenger de ikke spesielt dypt ned i fundamentet. Én av hovedforskjellene mellom spyd og skruer er den koniske formen på skruene, som gjør at de får bedre feste grunnen jo lengre ned de skrus. Dette betyr at man står klart med et sterkt fundament på minutter, uten hardt arbeid med støpning av betong. Det er dog verdt å merke seg at dersom grunnen nylig har vært gravd opp eller er spesielt løs, vil ikke skruen få godt nok feste.
Å bygge fundament med skrue gir mange års holdbarhet, i tillegg til muligheten for å bruke skruene på nytt. Dette lønner seg dersom bygget skal rives eller flyttes. Jordskruer er i tillegg blant de mest allsidige fundamenttypene, ettersom de kan benyttes ved de fleste grunnforhold. De finnes også i en rekke ulike modeller og lengder. Mange velger også jordskruer fordi man kommer i gang med byggingen umiddelbart. Slik er ikke verken graving eller støpning nødvendig.
Planlegging er nøkkelen
Uansett størrelsen på byggeprosjektet og grunnen det skal bygges på, er det planlegging som legger grunnlaget for et vellykket resultat. Sørg for at du har en god oversikt over hva som kreves for ditt bygg, både når det gjelder søknader, grunnarbeid og fundamenteringsvalg. Velg løsninger som gir deg trygge og holdbare byggverk.
